Worst songs ever

5. The Rembrants - "I'll be there for you"/Cheap Trick - That 70s song
Jeg tror få personer egentlig tenker over hvor ufattelig dårlige disse sangene er. De har ikke noen melodi, og totalt hjernedød tekst. Det eneste den har overlevd på er linjen "I'll be there for you" og "we're all alright, som produsentene av Friends og That 70s show syns passet med tema i serien. Det de ikke tenkte på derimot var disse sangene ufrivillig kom til å bli en stor del av flere millioner menneskers liv. De burde skamme seg, og lære av produsentene av Scrubs.

4. Robbie Williams - Feel
Dette er den kjedeligste sangen som noen gang er skrevet. Det virker som de som skrev teksten gikk tom for ting Robbie hadde lyst til å føle, så derfor fant de ut at han måtte synge hvert ord dobbelt så lenge som vanlig, for så å gjenta mesteparten av teksten minst en gang til før sangen etter over 4 minutter endelig er over.

3. Baha Men - Who let the dogs out?
Baha Men er egentlig geniale som har laget denne sangen. De tenkte sikkert; hvis vi lager en catchy sang om hunder vil vi tjene massevis av lisenspenger etter at hundrevis av teite Eddie Murphy produsenter ønsker å bruke seks sekunder av refrenget vårt i alle filmene hvor en hund er tilstede. Eller kanskje de bare røykte hasj og sa "Heeeey, lets make a song about dogs", "Yeeaah, with barking", "We're gonna be millionaires.

2. DJ Otzi - Hey Baby
Denne sangen har jeg hatet lenge. Siden ungdomskolen tror jeg. Det var en idiot der som sang denne sangen i en periode. Sangen bare oser av idioti, og jeg er klar over at det høres ekstremt arrogant ut; men det er faktisk sannheten. Jeg får fysisk vondt i magen av å høre på dette.

1. DJ Bobo - Chihuahua
Hvis du av en eller annen sadistisk grunn skulle få lyst til å ødelegge dagen min, kan du få meg til å høre denne sangen. Det var på grunn av denne sangen jeg hadde lyst til å skrive denne teksten, fordi jeg har hørt den sikkert hundre ganger idag mens jeg har vært på jobb. Det har seg faktisk slik at den brukes i traileren til filmen "Beverly Hills Chihuahua". Jeg får lyst til å drepe noen når jeg hører denne sangen. Jeg tror faktisk den kunne gjort det veldig bra som oppvarmingsmusikk til soldater som skal ut i krig. "Soldater, fienden lager denne typen musikk", jeg hadde gått amok.

New York, new york

I anledningen at Charlie Kaufman-filmen "Synecdoche, New York" snart har premiere i USA, tenkte jeg at det kanskje passet med en kort gjennomgang av de beste New York-baserte filmene.

Nr 10: "Home Alone 2: Lost in New York" (1992)
Hadde jeg sett denne filmen for første gang idag, hadde den nok ikke vært på listen, men alle oss som er født på 80-tallet har et helt spesielt forhold til Kevin McCallister. Han ble en slags James Bond for barn; jentene ville være sammen med han, guttene ville være akkurat like ham. Og disse følelsene ble langt fra svekket etter å ha sett denne filmen på VHS 2. juledag 1994. Kevin var tøffere, smartere og mye mer good-guy enn alle de voksne i filmen til sammen. Det er kanskje grunnen til at dette er filmen på lista, som jeg har sett flest ganger.

Nr 9: "In Good Company" (2004)
Jeg må innrømme at dette er et såkalt "guilty pleasure"-valg. Ja, det er en ny romantisk komedie, og nei; den er ikke særlig nyskapende heller. Men jeg liker tonen i filmen, og jeg liker tanken på at en tynn, nerdete gutt med brunt hår og blå øyne får spille film sammen med Scarlett Johansson.

Nr 8: "The Basketball Diaries" (1995)
Leonardo DiCaprio er egentlig alt i denne filmen. Historien om dop i storbyen har vi hørt flere ganger før, men aldri på en så direkte og realistisk måte som Scott Kalvert viser oss i denne filmen. Der jeg synes "Requiem for a Dream" beskriver tema på en, etter min mening, litt overdrevet og pompøs måte, synes jeg Leonardos hovedrolledebut gir oss en mer realistisk og jordnær historie.

Nr 7: "Kids" (1995)
Mange kjenne sikkert til denne filmen fordi den er laget av Larry Clark, mannen som senere lagte "Ken Park"; filmen den teite kompisen din alltid ville leie på grunn av coveret. I motsetning til "Ken Park" er "Kids" en skikkelig bra film. Den handler om Telly, som har som hobby at han har sex med jomfruer. Vi følger han og kompisen Caspar drive dank i NYC, mens de prøver å realisere Tellys største utfordring; å ha sex med to forskjellige jomfruer på samme dag.

Nr 6: "Reign Over Me" (2007)
Jeg husker jeg leste en anmeldelse av denne filmen på ropeofsilicon.com, og anmelderen der skrev at hvis skuespillerne Adam Sandler og Don Cheadle hadde vært byttet ut med Tom Hanks og Denzel Washington hadde den vunnet oscar for beste film. Det er en god sjanse for at han har rett i det. Filmen har gått litt under radaren, og fått smalfilm-stempelet, men faktumet er at det er faktisk ganske bra. Adam Sandler vinner tilbake all den crediten han mistet med "Click" året før.

Nr 5: "Cloverfield" (2008)
Si hva du vil; men dette er kreativt, spennende og sinnsykt imponerende. At det i tillegg er en økonomisk gave fra paradis, gjør det lettere for meg å sove om natten.

Nr 4: "The Godfather" (1972)
Dette var den første filmen jeg så, som ikke var laget på 80- eller 90-tallet, og jeg må innrømme at jeg var ganske skeptisk før den startet. Det var kanskje på grunn av de lave forhåpningene at jeg ble så overveldet, eller kanskje det var fordi det er den nest beste gansterfilmen som noen gang er laget. Dette gjorde selvfølgelig at jeg åpnet øynene for eldre filmer, helt frem til jeg så Citizen Kane to måneder senere. Den ødela alt.

Nr 3: "Being John Malkovich" (1999)
Malkovich var den siste Charlie Kaufman filmen jeg så, og jeg hadde vært helt hekta på fyren siden jeg så Adaptation en stund tidligere. Hvis denne forfatteren hadde vært vitenskapsmann hadde vi funnet opp tidsmaskinen tidlig på 90-tallet. Heldigvis for oss filmnerder, bruker han heller tiden sin på å skrive geniale manus. Selv om jeg synes de andre filmene hans er litt bedre enn denne, er den fortsatt så kreativ at jeg nesten blir litt lei meg fordi det ikke var jeg som kom på ideen.

Nr 2: "A Guide to Recognizing Your Saints" (2006)
Jeg var veldig usikker på om jeg skulle plassere denne filmen på første eller andre plass. Den endte her, på andre plass, på grunn av at jeg synes filmen som er på første plass tilbyr en litt bredere opplevelse. "A Guide to Recognizing Your Saints" er en trist film, og tonen settes allerede i i første shot hvor Shia LeBouf ser rett inn i kamera og sier "My name is Dito Montiel, and I'm going to leave everyone in this film". Den er basert på forfatter/regissøren Dito Montiels historie om ønske om å flykte fra barndomshjemmet uten å se tilbake, og han klarer det uten å kaste noen åpenbare budskap i ansiktet til den som ser på. I tillegg er den pinelig bra spilt; Shia LeBouf er mye mer enn Transformers og Indiana Jones.




Nr 1: "The Royal Tenenbaums" (2001)
Alt i denne filmen er helt vannvittig kult. Alt fra tapeten på veggene, til alle skuespillerne, kostymene, bakgrunnshistoriene, motivene, musikken; alt egentlig. Alt er bare kult å se på. Og jeg er klar over at "kult" er et ekstremt datert adjektiv i norsk språk, men siden jeg ikke kan skrive "awsome" på dette språket så har jeg ikke noe valg. Jeg har egentlig ikke så lyst til å skrive så mye mer om denne filmen, den hadde nok antakeligvis kommet inn på min all-time top 5, og bør ses.




Bra filmer som ikke fikk plass på listen: "Everyone says I love you", "Die Hard, New York", "The Squid and the Whale", "Goodfellas", "Taxi Driver", "The Godfather Part 2"

Filmer som ikke ble kvalifisert som New York filmer; "Eternal Sunshine for the Spotless Mind" (Mesteparten av filmen skjer utenfor sentrum), "United 93" (Handlinger skjer i et fly)

Printer hate

Jeg så Office Space igjen i kveld, og må tilstå at filmen var en million ganger morsommere å se etter å ha jobbet på et kontor det siste året.
Denne scenen for eksempel, er kanskje den morsomste i filmhistorien:

Dream team

Nephew + L.O.C + Roskilde, kan det bli bedre?

Gangsta

Hva har skjedd med det ellers så fredlige og rolige Madlamark? Jeg er faktisk nesten like forbauset som jeg er forbannet.

Work work

Det er idag en måned siden min forrige fridag. Men selv om jeg har jobbet i 31 dager i strekk, skal jeg prøve å klage så lite som mulig. En av de tre viktigste tingene jeg har lært av faren min var at det ikke er noen nytte i å synes synd på seg selv. De andre to er forøverig at det ikke er vits i å bruke energi på ting du ikke kan gjøre noe med og at hvis du vil at noe skal bli gjort skikkelig er du nødt til å gjøre det selv. Men nok om det.

Life goes on

I mitt tilfelle i alle fall. Dette er mer eller minde det som har skjedd siden 20. desember 2007:

1. Jeg var kameramann i innspillingen av Vaiping-konsert rett før jul. Seks timers arbeid for fire pils og en t-skjorte. En god deal med tanke på at det faktisk var filmarbeid, jeg kan tenke meg at lønnen for å lage spillefilm i Norge ikke ligger så altfor langt unna.


2. Det ble jul.

3. Det ble nyttår, på WingOps. Seks episoder med The Wire og et svært skap med julemat sammen med Sersjanten. Lets face it, det kunne vært værre. Jeg fikk til og med slippe ut en liten stud. Desverre var det masse trær i veien for rakettene, så jeg endte opp med å ta bilde av megselv i stedet.


4. 2008 startet med følgende nye leveregler: "Fake it, till you make it" og "Den som har god tid, har for lite å gjøre".

5. Fikk en uhyggelig aha-opplevelse mens jeg snakket med en tilfeldig bergenser på nattbussen hjem etter å ha vært på byen en lørdag. Han var et par og tredve og da han fikk høre jeg var nitten fortalte han meg at jeg måtte nyte tilværelsen, fordi det er mens du er atten og nitten du får de beste damene. Jeg brukte resten av natten på å fortelle megselv at dette ikke er en universell regel og at han var en skrulling. Desverre er det en god sjanse for at han hadde rett.

6. Min nye venn Kristian fant en ny og kreativ måte å uskadeliggjøre meg på. Scotch tape fra skoen min og til gulvet. Planen hans; å kunne skrue av og på lyset på SFO uten at jeg kunne stoppe ham, fungerte overraskende dårlig. Heldigvis for han har han fortsatt minst 10 år med læring foran seg.

7. Jeg har startet med soldatundervisniningen som er en obligatorisk del av førstegangstjenesten, og er ferdig med fire av seks moduler. Dette består for det meste av repitisjon av rekruttperioden. Jeg hadde sett på disse dagene som bortkastet tid og tap av arbeidstid, men det viste seg å være kjekkere enn jeg hadde trodd. Rett etter jeg hadde fått AG3-kolben inn i skulderen igjen, forstod jeg hva jeg egentlig går glipp av når jeg sitter inni bunkeren hele dagen.

Grosvold

Dette er en katastrofe av et tv-program. Jeg tenkte det var en stund siden jeg hadde postet her, og lurte på om jeg skulle skrive om hva jeg driver med for tiden, men innså at dette antakeligvis ikke er så interesant for andre enn meg. Derfor var det naturlig å heller skriver om hvor stor katastrofe tv-programmet Grosvold er. Så da var det sagt.

Greetings, WingOps

Mening Larsen ønsker alle et godt nytt år og håper alle har/har hatt en flott nyttårsfeiring. I hverfall en som er bedre enn min, som for øyeblikket ser på fyrverkeriet på en live feed svart/hvit monitor, et godt stykke under jorda. Lykke til med 2008 alle sammen.

From all of us, to all of you

(PS: Bilde fra KoC-forum fra 2005 lol.)

At ease, gentlemen

Jeg har på sett og vis fått juleferie, eller dvs: Jeg har ikke flere vakter på skolen eller på kinoen, ferdig med ex. phil eksamen og har bare en kort vakt igjen på WingOps. Jeg er forøvrig også snart ferdig med alle julegavene, i tillegg til at jeg har vært på julebord.
Litt mobilbilder fra de siste ukene:
- Kanskje noen allerede har sett dette praktfulle juleinstalasjonen som står i foajeen hos Kino1 Stavanger, og tenkt "Wow, nå kom jeg i julestemning". Vel, all ære til meg, Marit og Omer, som satte det opp.


- Hvem har sagt at Forsvaret er gammeldags? Dette er bilder som henger på treningsrommet på Sola Flystasjon. (Klikk på bildet for å se litt flere detaljer)

- 1. Kompani 2. Tropp på vei til "Trollskogen". Hvor jeg faktisk klarte å overbevise de aller fleste i klassen min at det faktisk bor et troll der. Ærlig talt, hvorfor skulle de kalle skogen "Trollskogen", hvis det ikke bodde troll der, det er jo helt ulogisk. PS: Jeg hadde egentlig ikke lov til å ta med mobil så jeg kunne ikke la noen se at jeg tok bildet. Førsteklassinger er veldig strenge på at voksne følger regler.



- Fra Julegalla 07 i Stavanger, hvor jeg var sammen med Kino1. Veldig gøy selv om det var høy "full mann over 50"-faktor. Så artister som Margaret Berger, Morten Abel, Jo Nesbø, Marit Larsen og Bård og Harald mens vi spiste julemat og drakk øl. Uten å betale en krone. Øverste bildet er av Bård Tufte Johansen som viser hvor skallet han har blitt, til brølende latter fra skallede menn i salen. Nederste bildet er ved bordet vårt. PS: Eline er ikke naken.

Superhero

I denne sammenhengen er tittelen tvetydig og kan gi to aktuelle undertolkninger; T1: Jeg har offisielt startet i min tredje nåværende stilling, som betyr at jeg kan sammenlignes med en alenemor som jobber tre jobber for å få endene til å møtes. T2: Jeg er den yngste og desidert kuleste vikaren på skolen, og er den nye superhelten blant kidsa.
Et par observasjoner fra første dag på jobb:

- Likestillingen av vektleggingen av de forskjellige religionene blir lagt litt på is nå når det er jul. I alle fall virker det slik. Elevene synger linjer som "jeg tror på Gud og jesus krist" for full hals, og følger nøye med når læreren forteller hva som skjedde på julaften. Likevel er jo dette en fundamental del av norsk kultur, historie og ikke minst tradisjon som vi ikke bare kan skyve under teppe på det ene argumentet at Norges befolkning ikke lengre er like enige om hva som egentlig skjedde den 24. desember.

- Små barn løper overraskende sakte. Dette gjorde at leken "Alle-løper-etter-Jostein" ble relativt lett match, selv om det ble litt slitsomt i lengden.¨

- Fargelegging er en viktig del av undervisningen, og de som farger utenfor strekene får kjeft.

- Barn har ingen forståelse for alder. En elev trodde jeg gikk i syvende klasse, mens en annen trodde jeg var faren til en annen lærer. Det går vel på om de bedømmer etter høyde eller ansikt, i alle fall i dette tilfellet.
- Noen ting blir lært veldig fort, for eksempel en sang, mens andre ting læres ekstremt sakte. Et eksempel: Rett før vi var ferdige for dagen gikk vi gjennom oppgaver om Advent, som gikk over på spørsmål om juleevangeliet. Læreren, jeg var assistent denne timen, spurte så om "hvem det var som kom på julaften." Ti hender gikk i været og en av de smarteste jentene fikk ordet. Hun svarte "Julenissen". Læreren sier at det var feil og spør noen andre som også svarer "Julenissen". Dette skjer fire ganger på rad, og læreren begynner å virke bekymret. Hun gir dem et hint; "han begynner på J, akkuratt som Jostein." En elev sier "Jostein". Læreren begynner å se direkte irritert ut, og sier han begynner på "Jes", og en elev hopper plutselig opp og sier "Jesus, selvfølgelig". De andre begynner å le. Jeg begynte å undre meg om dette skjedde på grunn av et kollektivt jernteppe eller at ungene rett og slett hadde litt for mye "Julenisse" stappet inn i hodet. Jeg forstår dem godt da; det er ikke akkuratt som om Jesus kommer med en haug med pakker.

There's no time for protocol

I annledning min to-ukersferie startet jeg sesong 5 av 24 rett etter jeg var ferdig med eksamen på mandag. Selv om jeg har forstått det slik at man blir dummere av å se på TV, må jeg bare si at jeg har lært en ting og to om verden av å se på denne serien. For eksempel:

• Så lenge man ikke spiser eller drikker iløpet av et helt døgn, trenger man heller ikke å gå på toalettet.
• Alle slemme mennesker har enten svart dress eller dongribukse og brun skinnjakke.
• Det beste stedet å gjemme seg er i en forlatt lagerbygning.
• Folk som vil gjøre ting "etter boka" har ikke fortstått noen ting om hvordan verden fungerer.
• Så lenge du lukker det ene øye sitt når han sikter, kan du treffe et nåløye fra mils avstand.
• Hvis du er flink til å tåle tortur er det ingen problem å skaffe seg en "presidantial pardon", uansett hvor mange mennesker du har drept.

I need a visual

Noen mobilbilder fra turen til Oslo/Trondheim:

Rett etter jeg våknet på morgentoget.


Henrik sitt rotete rom.

Hjerkinn, her gikk jeg frem og tilbake fra cirka der bildet er tatt og nesten helt frem til fjellet til høyre i bildet, mellom 6 og 8 ganger hver dag i 5 dager. Kjekt med et lite gjensyn.


80-tallsvors med Cathrine, Ellen og Kristine.

Ble litt lei av å se på filmer etter å ha sett to på rappen mens jeg satt på toget hjem. Lagte derfor heller denne wallpaperen med Randi sine bilder fra Roskilde 07.

Where the magic happens

Jeg er tilbake på Kino1 Sandnes, where the magic happens. "Magic" desverre definert som "å skrive blogg", i motsetning til den litt mer spennende definisjonen mest brukt av MTV Cribs. Uansett, punktlig oppsumering av de siste ukers hendelser; Oslo, Trondheim, WingOps, Ex. Phil:

1. Oslo. Jeg tok toget til Oslo for å henge med Henrik, som bor der. Men det endte mer med at jeg hang med megselv, i og med at Henrik jobber i barnehage på dagtid. Mitt opphold gikk da mest over til a. "være en vandrende målskive for blind vold", som Elling så fint har definert det som, og b. henge med Henrik. Observasjoner fra Oslo:

- Det er vanskelig å gå og drikke kaffe samtidig.

- Det var lettere å finne frem enn jeg hadde trodd. Jeg hadde rett i at alle gatene var mer eller mindre helt like, men en annen ting jeg ikke tenkte på var effekten høye bygninger har på bybildet. Hvis en bygning er høy nok, kan du se den fra de aller fleste delene av byen, og hvis du vet hvor denne bygninger er vet du også hvordan du kan komme deg til et sted nærmere eller lengre borte fra denne bygningen. I dette tilfelle var det Oslo Plaza og Postgirobygget det er snakk om. Jeg brukte forøvrig samme metode i Kuala Lumpur i fjor, med Petronas Towers.

- Henrik har ryddig leilighet, men rotete rom.

- Tiden går fort, når du tror den skal gå sakte.

- Hvis du går med uniform og solbriller blir du fryktet av små barn og innvandrere.

2. Trondheim. Etter nok en lang togtur ankom jeg Trondheim. Hjembyen for statoilansatte og barnevernpedagogstudenter, i alle fall slik jeg ser det. Observasjoner fra Trondheim:

- Kinokiosken på Trondheim Kino selger DVDer.

- Det er ikke så kaldt som en kanskje skulle tro, likevel klarte jeg å bli forkjølet.

- Jeg var på 80-tallsfest på Studentersamfunnet, og fikk konstatert at jenter er flinkere med kostyme enn gutter. Ganske logisk, men nå altså konstatert; en gang for alle.

- NSB komfort blir degradert til NSB økonomi hvis det sitter to feite damer ved siden av deg.

3. WingOps. Jeg har flydd helikopter og sett både verdens største og et av verdens raskeste fly ta av. Resten er gradert informasjon.

- (........)

- (........)

4. Ex. Phil. Jeg har eksamen på mandag og føler meg ikke særlig godt forberedt. Jeg har lest gjennom alt grundig en gang, vært på tre forelesinger og skrevet rundt 40 sider med notater. Jeg har nå begynt på en ny runde med grundig gjennomlesing. Observasjoner fra Ex. Phil:

- Det overrasker meg hvor mye tid som er brukt på filosofi gjennom historien, og jeg undrer meg hvordan verden hadde sett ut hvis ingen hadde tatt seg tid til denne litt obskure greien å vie livet sitt til. Hadde alt vært det samme, bortsett fra at vi bare hadde tatt for gitt alle de tingene filosofene har bevist, eller hadde vi fortsatt bodd huler og slått hverandre i hodet med trekubber? Vi kan vel aldri vite det helt sikkert.

- Aristoteles, den filosofen med mest innflytelse gjennom hele historien, mente at kvinnen var en defekt mann, og burde ekskluderes fra det offentlige liv. Dette la da trolig grunnlaget for undertrykking av kvinner gjennom de neste 2500 årene, og har per dags dato bare fortsatt gehør i den muslimske verden. Bra jobba, Arris!

- Den største delen av alle filosofene gjennom tidene har vært helt eller delvis overbevist om at det må finnes en Gud. Kirkegaard, Augustin og Descartes har viet nesten hele eller store deler av arbeidet sitt rundt religion, og Decartes gikk til og med så langt at han påstod at han kunne bevise at Gud eksisterte fordi ingenting i verden er perfekt, og for å kunne si at noe ikke er perfekt sier man også at noe annet er perfekt. Derfor må det finnes en Gud. Kant mente at Gud måtte eksistere fordi det var den eneste grunnen til at det kunne finnes et kategorisk imperativ, (intuisjonen mennesker har for om noe er riktig eller galt). Likevel slår det meg at nesten samtlige av de som kaller seg intelektuelle i dagens samfunn også kaller seg ateister. Det tyder vel bare på at mennesker i vesten har blitt selvforsynt og selvsentrert og at troen på vitenskapen har blitt mye mer dominerende. Alt den negative oppmerksomheten rundt religion i mediene de siste ti årene er vel også en gjeldene faktor, i tillegg til at liberaliseringen har gjort at de fleste ser med avsky på å leve under et sett regler som ble laget for mer enn hundre år siden. Men det er ikke å benekte at jeg synes det er rart at frykten for en meningsløs tilværelse etter døden, frykten for å gå gjennom livet helt alene og aksepten for at mennesker i bunn og grunn ikke er forskjellige fra dyr og ting, ikke eksisterer i noen særlig grad lengre.

- Platon mente i sin ungdom at ingen av dem som var ansatt i det offentlige burde ha familie eller privat eiendom, fordi dette ville forstyrre arbeidet deres. Senere i sin karriære fant han ut at dette var litt for nazi, og korrigerte det bort.

Det var alt for idag, legger ut litt random bilder når jeg kommer hjem. Peace Out!